Tuva skal bli samisk kulturgård
Sommeren 1905 sendte John Pedersen en søknad til ”Den norske Arbeiderbrug- og Boligbank” om lån for å bygge nytt bolighus på gården Tuva i Hamarøy.
Av Børge Strandskog
105 år senere skal dette huset, samt øvrige bygninger på den samiske gården ved innerenden av Glimma restaureres. Tuva skal bli samisk kultur- og formidlingssted.
Tuva ble fraflyttet på 1960-tallet, men før den tid ble det ikke gjort omfattende endringer på våningshuset. Det fremstår derfor i stor grad som det gjorde for 100 år siden. Bakgrunnen for prosjektet er et initiativ fra eierne av bygningene - John Magnus Johnsen, Tordis Johnsen og Even Johnsen. Deres ønske er å bevare bygningene i mest mulig original stand,. Målsettingen har vært et ønske om å ta vare på stedets historie, samtidig som de fortsatt ønsker å bruke gården og husene i fritidsøyemed. Eierne søkte – og fikk tildelt – midler fra Sametinget om å få kartlagt omfanget av nødvendige restaureringer av bygningene. Eierne tok derfor kontakt med Museum Nord-Tysfjord Museum, som så ble tildelt konsulentoppdraget med å utrede dette.
Sjeldent er vel et samisk kulturminne omfattet av så stor interesse for bevaring og formidling som Tuva – og av så mange aktører. 6. januar ble det avholdt et møte mellom Hamarøy kommune, Árran, Museum Nord, samt en representant for eierne av Tuva. Senere ønsker man også Salten Museum involvert.
- Med flere positive aktører involvert i prosjektet, burde forholdene ligge meget godt til rette også for god og sikker etterbruk, mener konservator/avdelingsleder Lars Børge Myklevold i Museum Nord. Det er Myklevold som har utarbeidet restaureringsplanen for Tuva-gården.
I denne planen ser han for seg store muligheter for formidling av samisk historie i Nord-Salten, særlig i forhold til skolene i regionen. Et restaurert Tuva vil også kunne fungere i et forsoningsperspektiv, samt som anerkjennelse av den samiske kultur, tilstedeværelse og identitet i Hamarøy. Med kobling til Hamsun og Hamsunsenteret (på andre siden av Glimma) åpnes mulighetene for at samisk kulturformidling også kan bli omfattet av internasjonal interesse. Deltakerne på det nevnte møte konkluderte da også med at det i framtida vil være en fordel å lage en egen formidlingsplan for Tuva.
Restaureringsprosjektet er kalkulert til 600.000 kroner. I tillegg kommer dugnad. Etter planene skal Kulturminnefondet og Sametinget finansiere arbeidene, mens Hamarøy kommunes bidrag på 36.000 kroner skal brukes til å få nødvendige bygningsmaterialer fraktet frem til den veiløse gården.
Den tidligste kilden som gir sikker bekreftelse på at det er bosetting i Tuva, er folketellinga fra 1875. Da bodde tre familier der, bl.a. Peder Paulsen og Inger Jonsdatter som dagens eiere er direkte etterkommere etter. Sannsynligvis hadde folket slått seg ned i Tuva en gang omkring 1870. I en festekontrakt fra 1891 fortelles det at ”lap” Peder Paulsen har brukt markstykket i over 20 år.
De tre rydningene i Tuva lå på tre separate markstykker. Brukerne livnærte seg av forskjellige næringskombinasjoner, så som fehold, potetdyrking, reindrift, fiske, m.m. Georg V. Olsen forteller i Årbok for Hamarøy 1989 om en person født 1875 som hadde besøkt Tuva som barn. I et brev som vedkommende skrev framgår det at tidligere nevnte Peder Paulsen og Inger Jonsdatter da bodde i en gamme. I søknaden om byggelån i 1905 skriver John i Tuva at det da står en liten stuebygning på gården, men at den er ubrukelig. I tillegg en høysjå og en fjøsgamme. ”Eiendommen, der er almenning, er ryddet og bebygget av min fader og efter hans død har jeg overtaget det”, heter det i søknaden.
Eierne er stolte av Tuvas historie og er positive til å stille bygningene til disposisjon for formidlingsvirksomhet. Bygningene, øvrige kulturminner og historien gården representerer passer også godt inn i formidlingsplanene både til Árran, Hamarøy kommune og Museum Nord-Tysfjord Museum. Det er eiernes intensjon å lage bindende avtaler med disse aktørene om formidling av Tuvas historie, og at denne formidlinga skjer på stedet.
Det tas sikte på å gjennomføre restaureringsprosjektet over to år. I 2010 gjøres alt snekkerarbeid ferdig, inkludert undertak på våningshuset. Til neste år, 2011, skjæres torv og legges på taket, samt at våningshus og skjå males utvendig.
Børge Strandskog
Publisert 02.02.10 kl. 08:02 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Vær den første til å kommentere denne saken!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
