Nedkonjunktur gir både pluss og minus
Vi har en forholdsvis stor andel offentlig ansatte, mange involverte i oppdrett og landbruk, dessuten lite gjeld pr. innbygger. Det er hovedgrunnene til at Nord-Salten bare i liten grad så langt har merket den internasjonale finansuroen.
Av Børge Strandskog
- Det er et paradoks, men ”dårlige” tider kan også gi positive ringvirkninger til distrikts-Norge, sier Asbjørn Hopland (t.v) og Knut Hermann i Sparebank 1 Nord-Norge, avd. Hamarøy.
- Men vi slipper nok ikke unna, vi heller, advarer Knut Hermann og Asbjørn Hopland i Sparebank1Nord-Norges avdeling i Hamarøy. Så langt har ikke lokalbanken strammet inn på sine lånebetingelser. – Sparebanken har alltid operert med krav til egenkapital, og man er nok nå blitt enda mer skjerpet på at disse kravene skal etterleves. Men kravene er egentlig de samme som før nedgangstidene, forteller Knut Hermann, og legger til:
- Vi merker bare i svært liten grad den internasjonale uroen her hos oss. Nå må det samtidig understrekes at vi lokalt ikke har noen større, ”risikable” prosjekter på gang, sier banksjefen.
SpareBank 1 Nord-Norge presenterte i forrige uke et driftsresultat før skatt, men etter tap, på 375 mill kroner. Det er 261 mill kroner lavere enn på samme tid i fjor. Og det er finansuroen, med påfølgende tap på finansielle investeringer, som trekker ned resultatet. Selve bankdriften går nemlig godt. Før tap har banken nemlig i tredje kvartal et resultat på 555 mill kroner, som er 47 mill kroner bedre enn på samme tid i fjor. Mandag varslet også banken at den ville sette ned boliglånsrenta med inntil en halv prosent.
- Til tross for tap på finansielle investeringer er SpareBank 1 Nord-Norge en robust og solid bank. Selv om finansuroen har fortsatt også i 3. kvartal 2008, har bankens tilgang på likviditet vært tilfredsstillende i hele perioden, forteller Asbjørn Hopland. De enkelte avdelinger i Sparebank-gruppen presenterer ikke egne, offentlige regnskap. – Men vi har selvfølgelig likevel lokale regnskaper til internt bruk også i Hamarøy, sier Hopland.
Det er et paradoks, men ”dårlige” tider kan også gi positive ringvirkninger til distrikts-Norge.
- Nedgang i aktivitet fører gjerne til at flytting til sentrale strøk bremser opp, og at det skjer en dreining tilbake til det kjente, det trygge. Samtidig vet vi at det blir en del ledige jobber innen offentlig virksomhet i kommunene de nærmeste årene. Problemer på jobbmarkedet i byene gir større sjanse for å fylle disse oppgavene med kompetent arbeidskraft. I Hamarøy registrerer vi også at en del unge velger å komme ”hjem”. Det har delvis gitt seg utslag også på boligprisene. Mens det før var nærmest umulig å få over en million for en enebolig i Hamarøy, har vi nå sett flere tilfeller der denne grensa er brutt, med god margin, sier Knut Hermann, som også mener å kunne registrere flere positive utviklingstrekk innenfor næringsutvikling i bankens nedslagsområde.
- NC på Drag har hatt en rivende utvikling, Hamsunsenteret bør bli en positiv drivkraft i regionen, og vi ser at det etableres arbeidsplasser og ny virksomhet både i nye og ”gamle” bedrifter, sier banksjefen – og nevner Nord-Salten Veidrift, Smolten AS, Hamarøy Hotell og byggevarebedriftene Engan Tre og Bygg på Innhavet og Boligservice på Oppeid som eksempler der framtidstro og fornuftig bedriftsutvikling ivaretas på en god måte. – Planlagt ekspansjon ved Mainstreams slakterianlegg på Skutvik er et annet godt eksempel, mener Hermann.
Asbjørn Hopland forteller at nedgangstider har en tendens til å gjenta seg, gjerne så ofte som hvert femte år. Og selv om dagens ”dårlige tider” så langt ikke har slått betydelig inn i Nord-Salten, så må man likevel ikke falle for fristelsen til å tro at regionen vil komme skadesløs fra nedgangstidene.
- Men i motsetning til i 30-åra, da markedet selv skulle regulere – og det tok lang tid, tas det nå aktive, offentlige grep for å dempe nedgangen. Det gir grunn til å håpe at det ikke vil gå for lang tid før det igjen peker oppover, mener Hopland. Han vet likevel ikke helt hva han skal tro når det gjelder befolkningsutviklingen i kommunene i Nord-Salten.
– Man kan tro på det beste, men Statistisk Sentralbyrå spår fortsatt nedgang, til dels betydelig. Og man kan jo bli skremt over hvor treffsikker SSB har vært i sine prognoser tidligere …
Børge Strandskog
Publisert 06.11.08 kl. 21:11 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Vær den første til å kommentere denne saken!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
