KUN i møte med verdens kvinner
Fra 3. - 9. juli deltok 10 kvinner fra KUN på Women’s Worlds-konferansen i Madrid. Turen var en kombinasjon av faglig påfyll, aktivt bidrag med presentasjon av arbeid som KUN driver med, og personaltur.
Av Bjørn Erik Stemland
Lunsjrast i Botanisk Hage. Fra v. Eva Brennvik, Maria Almli, Lindis Sloan, Marit Aure, Marit Stemland, Mari Laxaa (med ryggen til), Unni Gylseth, Eva Isaksen, Ellen Andersen og Berit Woie Berg.
Denne kenyanske kvinnen holdt et foredrag om problemer rundt fiskeriforvaltningen i Victoriasjøen.
Foto: Bjørn E.Stemland
Berit Woie Berg og Marit Stemland lytter til en simultanoversettelse av en spansk professor som snakker om kvinner og helse.
Foto: Bjørn E. Stemland
Maria Almli snakker om det gode liv på landet – i små øysamfunn utenfor Bodø.
Foto: Bjørn E. Stemland
annonse
Women’s Worlds er en konferanse som går hvert tredje år. Sist KUN var med var i 2002 i Kampala i Uganda. Forrige konferanse var i Seoul i Sør-Korea i 2005, da uten deltagelse fra KUN – Senter for Kunnskap og Likestilling. Men i år var altså senteret ’kvinnesterkt’ til stede! Totalt deltok nærmere 3000 kvinner fra hele verden.
Hett og hektisk
Madrid er en europeisk storby med mer enn 3 millioner mennesker. Den uka konferansen varte, var det jevnt rundt 30 grader, og det ble mye trasking rundt på det enorme universitetsområdet og ellers i byen. Den spanske hovedstaden har et svært godt utviklet Metro-system som gjør det enkelt og billig å reise på kryss og tvers.
Innimellom seminarer og uformelle samtaler med deltakerer fra hele verden, ble det tid til besøk i kjente museer som Prado med de mest kjente verkene av Velasques, Goya og El Greco, og Reina Sofia med det verdensberømte maleriet Guernica av Picasso og en stor samling av Salvador Dali.
Dårlig organisering
Når flere titalls seminarer foregår på ulike steder samtidig, er det viktig at opplysninger om rom og tidspunkt stemmer - slik at publikum enkelt kan finne fram til de temaene som interesserer. Her sviktet det dessverre i stor grad, og mange presentasjoner gikk med få tilhørere fordi sted og tidspunkt var blitt flyttet uten at informasjonen nådde alle deltakerne.
Dette rammet også KUN. Maria Almli holdt en presentasjon om hvordan små kystsamfunn som Givær og Bliksvær utenfor Bodø takler problemer som næringsutvikling, fraflytting og holdningsskaping for å opprettholde bosettinga. Dette seminaret var koplet sammen med islandske Undis som holdt et foredrag om polsk arbeidsinnvandring til små kystsamfunn på Island for å skaffe arbeidskraft til fiskeindustrien, og en humoristisk representant fra Kenya som snakket om fiskeriforvaltning i Victoriasjøen. Her er den opptil 100 kilo store Nil-abboren innført i sjøen. Resultatet er at den har spist opp de fleste opprinnelige fiskeslagene som holdt liv i en lokal fiskeribefolkning. Og store internasjonale selskaper tar hånd om den verdifulle Nil-abboren uten at det kommer lokalbefolkningen til gode. Det intensive kenyanske abborfisket skaper også politiske problemer mellom Kenya, Tanzania og Uganda som alle har del i den enorme innlandssjøen.
Resultatet av uklarheten om tid og sted for presentasjonene gjorde at Maria Almli la fram sitt innlegg for sine egne pluss en håndfull kvinner og menn. Selv om de deltakende kvinnene fra Steigen også fikk med seg en god del andre seminarer, må man stille spørsmålet om disse verdenskonferansene kanskje har vokst seg for store. De er viktige som møtesteder og kontaktpunkter, men det rent faglige utbyttet kan kanskje diskuteres. Heldigvis fikk alle deltakerne alle innleggene på en chip ved ankomst, men for en del kvinner er nok tilgang til PC like problematisk.
Bjørn Erik Stemland
Publisert 07.08.08 kl. 09:29 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Skriv kommentar
per 
Seksy & Gøtsj
Behov for faglig påfyll er ofte svært ulike i bl.a. innhold, varighet, hyppighet. Noen offentlig ansatte må oppdatere sine faglige evner annenhver måned. Enkelte enda oftere.Mens andre slipper unna med en liten 10-årig revisjon.
Dessuten er de fleste offentlig ansatte fortsatt avtaleforpliktet til å holde seg faglig oppdatert på egen hånd, regning og ikke minst fritid! Når det blir for ille for arbeidsgiveren, hender det at off. undervisningspers. sendes i flokk til tvangskursing om en eller annen mislykket reform... Med de resultatene vi vet godt om.
At akademikere og forskere må reise lenger sør enn Kornsjø, for å holde seg oppdatert og fremme egne arbeid, er meget vanlig siden vi virker i et land som satser betydelig mindre på forskning, enn andre sammenlignbare land. Mange virker i såpass små fagmiljøer at dem må t.o.m. flytte stundsvis til utlandet for å kunne utvikle seg til det faglige nivået samfunnet ønsker at dem skal senere virke ved.
Av erfaring kan vi fortelle deg, Per, at sommerkurs ved flere steder rundt Middelhavet eller i Santa Cruz de Tenerife, på langt nær kan arte seg som en bekymringsløs sommerseilas rundt Landegode. Spania og Italia sommerstid er ikke bare playa, prosecco og farniente på varme ettermiddager... Det er også mange omstillinger, mye stress, og noen lokalkulturelle utfordringer av organisatorisk art.
Kjære Per, du må bare fortsette med å underholde oss med dine kroniske utbrudd av simpel molboisk misunnelse. Disse gir oss en usedvanlig god følelse av å ville reise enda oftere dit du tydeligvis kunne tenke deg oftere selv.
Sure damer
Ansett Per!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
