Vi stakkars lulesamer
Viser til Miriam Paulsens (NSR) uttalelser i Lokalavisa fredag 11. september om ”stakkarsliggjøring av lulesamer”.
Det første Samerettsutvalget ble opprettet av regjeringen Brundtland i 1980 og avleverte sin første utredning i 1984, ”Om samenes rettsstilling”. Denne utredningen var grunnlaget for Sameloven og tillegget om samenes rettsstilling i Grunnlovens §110a, og opprettelsen av Sametinget i 1989. Samerettsutvalgets innstilling om å opprette egen sørsamisk og egen lulesamisk valgkrets var med hovedbegrunnelsen: Å sikre og ivareta det egenartede språket, kulturen og identiteten som representerer samene i henholdsvis lulesamisk og sørsamisk område.
Den nye valgordningen som er gjeldende fra årets sametingsvalg bryter disse prinsippene. Det er oppsiktsvekkende at man har beholdt sørsamisk valgkrets for nettopp å sikre sørsamisk representasjon og at de samme argumenter brukes for å opprettholde sørsamisk valgkrets i dag. Men lulesamisk språk, kultur og identitet er det ikke tatt hensyn til.
I Norge er det tre samiske skriftspråk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Innenfor den samiske folkegruppe finnes et rikt mangfold. Dette mangfoldet framtrer med ulike samiske språk og dialekter, særegne kulturelle uttrykk, bosettinger og næringstilpasninger. Det er i seg selv verdifullt å ta vare på dette mangfoldet.
Levende samiske språk er en forutsetning for samisk kultur og er en av de viktigste identitetsskapende faktorer. Revitalisering/vitalisering av de samiske språkene er en av de største utfordringene de samiske samfunn står overfor i dag. I dagens moderne samfunn er språket den viktigste kulturbærer.
Lulesamer har sitt eget særegne språk, og har særegne kulturtrekk. Lulesamisk er under sterkt press i dag, og vi har derfor store utfordringer i lulesamisk område. Slik jeg ser det er den største utfordringen i lulesamisk område å opprettholde og videreutvikle lulesamisk språk, og å opprettholde og styrke kulturelle særtrekk og tradisjoner som for eksempel duodje. Duodje (samisk håndverk og kunsthåndverk) er en viktig del av samisk kultur. Det er en viktig del av samenes kulturarv og identitet, og er viktig som kultur- og tradisjonsbærer også i dagens samfunn.
De små språkenes spesielle behov målbæres best av de små språkenes representanter selv. De små språkenes særskilte behov er også forskjellige. Språk og språkutvikling er avgjørende for den enkeltes identitet og kulturtilhørighet. Å være opptatt av verdier som språk og duodje gir lite status i dagens samfunn. Kvinner er i særlig grad kulturbærere, men det er menns strukturelle dominans, menns interesser og verdier som dominerer samfunnsutviklingen.
Lulesamenes eget engasjement er svært verdifullt for vitaliseringsarbeidet av lulesamisk språk. Erkjennelsen av dette er dessverre ikke særlig fremtredende i dagens lulesamiske samfunn. Om man ikke forstår våre egne (lulesamenes) spesielle utfordringer innen språk og andre kulturuttrykk gjør man naturligvis ikke noe for å prioritere disse.
I protest mot Norske Samers Riksforbunds (NSR) fraværende politikk for utfordringene i vår region, og spesielt i lulesamisk område, stilte flere nye lister til valg i Vesthavet valgkrets. Pga at lulesamene ble en minoritet i den utvidede valgkretsen hadde vi få reelle muligheter til å nå opp. Den lave valgdeltakelsen på bare 65% kan også tolkes som en protest mot Sametingets etablerte politikk. De ulike listene fikk rimelig stor oppslutning blant velgerne. Det betyr at velgerne ønsker et mangfold av partier og kandidater representert på Sametinget. De ønsker flere partier å velge mellom enn bare NSR og Arbeiderpartiet. Den nye valgordningen gjør det tilnærmest umulig for mindre lister å bli representert i Sametinget fra Vesthavet fordi det er færre stemmer å hente her.
At NSR i Vesthavet valgkrets i Avisa Nordland onsdag 16. september fremhever at partiet nå har to lulesamiske representanter på Sametinget, tror jeg viser at partiet egentlig forstår poenget med lulesamisk representasjon. Men man kan ikke bytte språklig og kulturell tilhørighet etter hvilken valgperiode man er i.
Heidi Andersen
Publisert: 17.09.09 08:13 av Gunnar Grytøyr
Oppdatert: 17.09.09 08:15 av Gunnar Grytøyr
Tips en venn om denne siden:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
